Programmet var skreddersydd for verneombud og AMU-medlemmer, samtidig som temaene var nyttige for alle som er opptatt av et bærekraftig og helsefremmende arbeidsmiljø, i tråd med norsk arbeidsmiljølov og – forskrifter. Hvilke temaer ble tatt opp? Her har du et kort tilbakeblikk.

AMU-dagen 29. oktober

Hvordan drive AMU på en god måte?

Arne Bernhardsen, forfatter av boken «Arbeidsmiljøutvalget» Innlegget hans kan kort oppsummeres i en av de siste bildene han viste: 

 

Hvordan kan overvåkning og ny teknologi bidra til et bedre og tryggere arbeidsliv i Norge?

Paal Leveraas, Ledertrener, coach, sjefredaktør og -reflektør,

Paal tok igjennom en reise gjennom ulike teknologier som vokser frem i høyt tempo. Han viste oss at «Teknologi muliggjør komplett overvåkning av alle aspekter av våre liv». Han avsluttet med en tankevekker om at bevisstheten hos norske ledere er ganske lav. For lav? 

 

Arbeidstilsynets prioriteringer

Monica Seem, direktør, Arbeidstilsynet ga en grundig innføring i Arbeidstilsynets arbeid og prioriteringer, som stort sett følger samme mønster fra år til år, selv om det blir mer fokus på det psykososiale og emosjonelle aspektet av arbeidsmiljøutfordringer. Her er et bilde som oppsummerer den del av hva Arbeidstilsynet har prioritert i 2024:

 

De beste tipsene for sykefraværsarbeid. Hva kan Idebanken bidra med?

Eivind Kaasin, leder av Idebanken.org ga oss en grundig og god innføring i hvordan vi kan jobbe effektivt og målrettet med sykefraværsarbeid. Hans viktigste budskap var kanskje at det sjelden er noen quick fix for å få ned sykefraværet. Det krever kartlegging og felles innsats over tid. Ulike virksomheter har ulike utfordringer og løsninger.

Det finnes ingen quick fix. Her er allikevel noen hovedpunkter fra innlegget hans, om hva som skal til for å lykkes:
1. De kjenner folka og er tett på
2. De er godt organisert
3. De er like opptatt av sykefraværsarbeidet som de andre oppgavene
4. De er i forkant (forebygger)
5. De søker råd (tror ikke at de vet alt selv)
6. De har gode rutiner for fraværsoppfølging
7. De er gode på tilrettelegging
8. De bruker www.idebanken.org:

Idebanken er Norges offentlige ressurs på sykefraværsarbeid og inkluderende arbeidsliv (IA)

Siste nytt om arbeidsmiljøets betydning for helse. Hvordan påvirker det sykefraværet?

v7 Cathrine Haugene Ljoså. Direktør NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt

Cathrine holdt et svært innholdsmettet innlegg om arbeidsmiljøutfordringer og helseutfordringer på norske arbeidsplasser.
Trivsel ikke nok
Et interessant eksempel Cathrine nevnte var at 91% av frisørene har høy jobbtilfredshet, men en rekke helseufordringer, grunnet ubekvemme arbeidsstillinger og – forhold. Det er altså ikke nok å trives sosialt. Selve utførelsen av arbeidet må også være helsefremmende.
Emosjonelle krav
En stadig økende andel av yrkesbefolkningen er utsatt for emosjonelle krav som stilles i møte med andre (pasienter, elever, kunder, brukere osv). Det kan tære på arbeidshelsen, selv om det også er meningsfullt. Over tid kan det føre til utmattelse, psykiske plager og sykefravær
Kjenner ikke til om de har verneombud og arbeidsmiljøutvalg
En tankevekker på slutten: 1 av 3 ansatte vet ikke om virksomheten har verneombud og arbeidsmiljøutvalg! Hvordan er det hos dere? Her har vi en jobb å gjøre. Vernetjenesten som skal være selve navet i arbeidsmiljøarbeidet!

Innlegget til Cathrine inneholdt så mye mer, men du får enten kjøpe deg tilgang til hele innlegget, eller logge deg inn på NOA eller Stami og «forske» selv.

Arbeidsrelaterte plager – skal vi bry oss om det?

Er det mulig å gjøre noe med? Kan det kartlegges? Bør det kartlegges?
Tor Erik Danielsen, medisinsk fagsjef hos bedriftshelsetjenesten Avonova ga deltakerne enda et interessant innlegg, denne gangen om sykenærvær. Det at man går på jobb, til tross for at man ikke er helt frisk. Et fenomen som alle sikkert har opplevd en gang i blant.
Det som er litt bekymringsverdig er at andelen som går på jobb med plager øker. Ikke mye, men sakte men sikkert. 1 av 3 går på jobb med muskel-skjelettplager som skyldes jobb, mens 1 av 4 går på jobb med psykiske plager som skyldes jobb. Her ser du grafen for utvikling av muskel-skjelettplager:

 

Hvordan er det på din arbeidsplass. Kartlegger dere dette? Gjør dere noe med det? Det er mye å spare ved å oppdage arbeidsrelaterte plager tidlig. Vil du vite mer, så skaff deg tilgang til opptak av innlegget. Det er rene «læreboken» i dette med arbeidsrelaterte plager .

Og så minner vi om Arbeidsmiljølovens § 5.1 Denne bestemmer at arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som oppstår under arbeid, blir registrert. Det samme gjelder sykdom som kan skyldes arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.
Det innbefatter også plager.

HMS og bærekraft. To sider av samme sak?

Hvordan inkludere bærekraftig utvikling i det systematiske HMS-arbeidet?
Lisbeth Aamodt, seniorrådgiver HMS og ledelsessystemer

Vi kan si at «HMS = bærekraftsarbeid». Lisbeth, en erfaren HMS-kapasitet, gikk gjennom de viktigste likhetene mellom de to begrepene. Kort sagt kan vi si at «norsk» HMS-arbeidet oppfyller følgende 7 av av FN´s 17 bærekraftsmål:

Vår kommentar
Med de nye kravene om bærekraftsrapportering som nå er på vei gjennom europeiske direktiver (CSRD) og Åpenhetsloven, så er det ingen vei utenom enda sterkere satsing på bærekraftsarbeid – og dermed også HMS-arbeidet. Samtidig kan vi slå fast at dersom vi lever opp til Arbeidsmiljøloven, HMS-forskriftene, IK-forskriften og Åpenhetsloven og Forurensingsloven, så har vi et utmerket grunnlag for å møte de nye bærekraftskravene.

 

VERNEOMBUDETS DAG 30. Oktober

 

«Rikets tilstand» - Mitt inntrykk av HMS´en i Norge

v/ Ivar Kvistum, redaktør av HMS-magasinet deler sitt inntrykk etter to år i redaktørstolen.

Hva har gitt mest inntrykk – positivt og negativt?

Her er to av eksemplene han fortalte om:

Frilansreporter Bengt Sigvardsson og fotograf Jesper Klemedsson lagde denne reportasjen for HMS-magasinet tidligere i år. Historien gjorde sterkt inntrykk på meg. Ikke fordi dette er enestående grovt og tragisk i verdenssammenheng. Det finnes mye som er mye verre mange andre steder. Men det viser likevel veldig tydelig hvordan et arbeidsliv uten HMS ser ut. Når det ikke finnes noen risikovurderinger. Ingen verneombud. Ingen vernerunder. Ingen bedriftshelsetjeneste. Ingen forsikringsordninger. Ingen ansvarlighet. Og knapt noen arbeidstakerorganisering. Det er dette det handler om.

Så har vi hovedverneombud Lise Moe Kristiansen i Fredrikstad kommune.
Hun fikk arbeidsmiljøprisen i 2022, og jeg intervjuet henne etterpå, hjemme i Fredrikstad. Hun har stått i bresjen for å bygge opp en dønn systemaitsk vernetjeneste som speiler organisasjonskartet i hele kommunen.
Hun besvarer spørsmålene som mange stiller seg, om verneombudenes plass, rolle, avgrensning, arbeidsform, verdier, proiritering. etc. Jeg anbefaler alle som abonnerer på HMS-magasinet å søke fram dette intervjuet i nettutgaven.
Det er billigere enn verneombudkurs, men gir deg egentlig overskriftene på alt du trenger å vite.

Så har vi hovedverneombud Lise Moe Kristiansen i Fredrikstad kommune.
Hun fikk arbeidsmiljøprisen i 2022, og jeg intervjuet henne etterpå, hjemme i Fredrikstad.
Hun har stått i bresjen for å bygge opp en dønn systemaitsk vernetjeneste som speiler organisasjonskartet i hele kommunen.
Hun besvarer spørsmålene som mange stiller seg, om verneombudenes plass, rolle, avgrensning, arbeidsform, verdier, proiritering. etc.
Jeg anbefaler alle som abonnerer på HMS-magasinet å søke fram dette intervjuet i nettutgaven.
Det er billigere enn verneombudkurs, men gir deg egentlig overskriftene på alt du trenger å vite.

Hvordan bli et godt verneombud? Hvor går grensen for mitt ansvar?

Guro tipser

Guro Skåre-Jullum er tidligere Hovedverneombud, en av landets mest erfarne innenfor HMS og er rådgiver og kursholder for HMS Norge.

Guro ga oss en fin utdyping om rolleforståelse og hvordan utføre jobben som verneombud på en best mulig måte. Hun understreket at verneombudet skal være lyttende, men nøytral i forhold til konflikter, og ikke velge side. Og så minnet også om hvilke oppgaver et verneombud IKKE skal ta. Å ta ansvar for å arrangere julebordet, for eksempel.

 

Ubekvem arbeidstid – hvor farlig er det?

- Hvor lang bør arbeidsøkten være før vi tar pauser? Hvor farlig er skift- og nattarbeid, egentlig?

- Dagfinn Matre fra Statens arbeidsmiljøinstitutt ga oss en grundig orientering om hva ulike skiftarbeid, nattarbeid, lange arbeidsdager, arbeid utenom dagitd og annen ubekvem arbeidstid kan gjøre med helsen vår. Og ikke minst: med vår risikoatferd. Jo trøttere du er, jo flere feil begår du. Noe av det vanligste er at man får søvnvansker ved for eksempel skiftarbeid.

Noen fakta:
• Nattarbeid øker risikoen for arbeidsskader
• Pauser reduserer risikoen for arbeidsskader
• Skiftarbeid og nattarbeid kan øke risikoen for kreft
• Lange arbeidsdager øker risikoen for hendelser og skader
• Lang arbeidsskade øker risikoen for hjerneslag og for muskel-skjelettplager.

Hva kan vi gjøre? Her er noen forslag:

Samtidig understreket Matre at det er store forskjeller i evnen til å tåle og takle avvikende arbeidstid. Noen passer bedre til det enn andre.

 

Nye krav til regulering av psykososialt arbeidsmiljø?

 

- Hva innebærer det for AMU /VO
Hanne Margrethe Meldal, senior rådgiver i Arbeidstilsynet, og Heidi Krog Tysvær

De to damene var med og skrev rapporten «Behov for bedre regulering av Arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø» Vi fikk en fin gjennomgang av blant annet følgende momenter:

• Klar sammenheng mellom psykososialt arbeidsmiljø og helse
• Dette er en risiko som finnes i alle bransjer
• Ulike forståelser av begrepet og varierende kunnskap
• Det er vanskelig for mange å jobbe forebyggende på området
• Dagens regelverk er Ikke dekkende for helheten
• Stort potensial for forbedring – stor verdi

Vi har nylig fått et nytt punkt i arbeidsmiljøloven § 6-2 (2) bokstav f:
Verneombudet skal særlig påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt
Men dette er ikke nok. Her er hva vi kan vente:

 

Som vi ser blir det mye tydeligere hva som forventes av både ledelsen og vernetjenesten for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Vi går spennende (og krevende) tider i møte!

Slik skapte vi et mer helsefremmende arbeidsmiljø, Vernetjenesten i tett trepartssamarbeid

v/ Jacqueline Nalbant Halle er Hovedverneombud for divisjon Post i Posten Bring.

Hun tok utgangspunkt i at

• Trepartssamarbeidet utfordres
• Kompetansen om den nordiske modellen og trepartssamarbeidet forringes
• Når partene blir utfordret, så kan vi glemme suksesskriteriene som er– åpenhet, tillit og respekt.
• Man må ha takhøyde for å si at man er uenig.

 

Trakassering på jobben

Hva gjør man når sjefen er problemet?
Hva gjør sjefen når han eller hun blir trakassert?
Thomas Braut Svendsen, partner i advokatfirmaet HELMR holdt et engasjerende innlegg om hvordan mobbing opptrer og kan behandles på arbeidsplassen. Det er ikke noen Eureka eller universalløsning på slike utfordringer. Her er rådene han ga til arbeidstaker og arbeidsgiver

 

Når blir rusmiddelbruk og spill problematisk for jobben? Hvordan forebygge? Hva er vernetjenestens rolle?

Camilla Lynne Bakkeng, fag- og kommunikasjonsleder Akan kompetansesenter

Akan er arbeidslivets kompetansesenter på rus og avhengighet og hvordan vi kan oppdage og behandle det på en god måte for arbeidstaker og arbeidsplassen. I utgangpunktet er rus og avhengighet et personlig anliggende. Men ikke når det går ut over jobben. Camilla viste det slik:

Hvor stort er problemet? Jo, ganske stort. Bare se her:

 

I tillegg har vi dette
• 4 av 100 sysselsatte oppga bruk av illegale rusmidler
• 3,3 % oppga cannabisbruk
• 1 % oppga kokainbruk
• 0,5 % oppga amfetamin og ecstasybruk

Så det er all grunn til å holde ører og øyne åpne, kartlegge, forebygge og håndtere, og heve kompetansen på området. Verneombudet skal påse at det skjer. Mange virksomheter har en egen AKAN-kontakt. De bør i så fall samarbeide tett med verneombudet. (Og AMU). Det bør forankres blant alle som kan bidra:

 

Hvordan få en bedre vernetjeneste?

v( Lise Lotte Solum, tidligere HVO for Vy
Her fulgte en workshop med Lise-Lotte om hvordan verneombudet kan være aktiv og fremoverlent, og hvilke oppgaver det er viktigst å ta fatt i. Christian Rafn fra HMS Norge presenterte også et utdrag fra medlemsundersøkelsen, som bl.a. viste at alt for mange verneombud er usikre på hva og hvordan ta fatt på vervet. Da kan det være godt å være medlem av «Forum for verneombud» hos HMS Norge.